Mannen i planlegginga

Ja, nå er det vel kanskje flesteparten som tenker at bryllupsplanlegging er en jenteting. I de fleste tilfellene så er det nok sikker sant også, men jeg ville i hverfall ha et ord med i laget. Lite visste jeg på forhånd hvor vanskelig det skulle vise seg å være.

Med min praktiske hjerne gikk tankene tidlig inn på økonomi. Hvor mye kan vi klare å spare?, hvor mye kan vi tillate oss å bruke?, og til slutt: Hvor mye kommer det egentlig til å koste?. Her var det bare en eneste løsning! Lage et budsjett i Excel, putte inn alle postene og tenke ut hvor mye hver post kunne komme til å koste, og til slutt samkjøre det med en spareplan. Stolt og fornøyd viser jeg oversikten til Cathrine. Viser hvordan regnestykkene løser seg selv bare vi setter tallene i riktige kolonner.

Her er omtrent den responsen jeg følte jeg fikk...

Nå er det kanskje litt overdrevet, det var ikke så ille. Men engasjementet var ikke helt på den samme planeten som jeg var på. 

Nå skal det sies at Cathrine er ganske engasjert i bryllupsplanlegginga, dog på andre områder enn meg. Til tross for at vi fortsatt er tidlig i planleggingen så har det allerede gått ut over nattesøvnen til min kjære noen ganger! Tanker som "Hvilke farger skal vi ha i lokalet?", "Hvilke farger skal gå igjen i buketten?" og den største usikkerheten "Hvilken farge blir det på kjolen?" går igjen flere ganger. De fleste gangene jeg spør henne hva hun har tenkt så får jeg iallefall flere svar, og det meste kommer visst ann på hvordan kjolen blir til slutt. Her om dagen så hadde jeg faktisk en liten innvending på fargevalget. Jeg ville ha en bitteliten fargebryting på bordene. Da fikk jeg nok en gang erfare at det ikke skulle bli lett å trumfe gjennom egne ønsker. Dette resulterte i et massivt søk på Google Bilder med eksempler på fargevalget til Cathrine, og tilleggskommentarene: "Ser du hvor fint det her blir?" og "Noe lignende dette er det jeg vil ha!"  

Men tilbake til det med samfunnets syn på bryllupsplanlegging. Jeg MÅ bare nevne vårt første møte med de ansvarlige for lokalet. Vi ble møtt av ei kjempe koselig dame som var veldig interessert i hva vi (les: Cathrine) hadde planlagt og hvordan selve bryllupet skulle foregå. Etter omvisningen rundt i lokalet, skulle vi gå igjennom leiekontrakten. Nok en gang kommer noen spørsmål (rettet til Cathrine) som lyder noe lignende slik : "har DU tenkt på ditt..?," "Har DU tenkt igjennom datt..?" 

Så det er vel kanskje ikke så vanlig å skulle ha så mye du skulle ha sagt i planlegginga dersom du er mannen?

Nå er det sagt at vi er fortsatt kanske tidlig i planlegginga. Og mange vil sikkert si at det blir bedre etter hvert. Men av dette bildet, så tror jeg nok at det er bare toppen av isfjellet som har dukket opp hittil.

Vi får heller komme tilbake med en liten oppdatering på ansvarsforholdet etter hvert som planlegginga skrider frem.

- Tony (Brudgommen, som faktisk er en del av brudeparet ja)

Vigsler er på plass!

Da var vigsler bekreftet! Det har vært et lite spenningsmoment, for det var den siste biten som var vesentlig å få på plass, men vi var usikre på om vi var tidlig nok ute (!). Hehe... Men drøye fire uker etter at vi sendte søknad, fikk vi bekreftelse på mail i går! Der sto det riktignok at de ikke fordelte vigslere før i februar 2013, men det må da bety at vi i hvert fall er regna med i programmet? Skal ringe HEF i løpet av neste uke for å få det inn med teskje, og for å forhåpentligvis få flyttet vielsen en time fram - fant brått ut at det kunne bli litt knapt med tid mellom vielsen og middagen... 

Nå blir det bryllup!

Da var datoen for bryllupet satt, og vi kan begynne å planlegge for fullt! Jeg (Cathrine) har strengt tatt hatt idéer, planer og meninger om bryllupsdagen min siden jeg var rundt 14 år, men nå kan jeg endelig sette planene ut i livet! Iiiiiih...!

For moro skyld har vi opprettet denne bloggen, hvor vi (eller kanskje mest jeg) vil skrive om forberedelsene til den store dagen, slik at familie og venner kan ta litt del i planleggingen og også få litt praktisk info etter hvert. Samtidig tror vi det er gøy å ha bloggen med alt som skjedde før vi ble mann og kone å se tilbake på i ettertid, så den er på mange måter til for vår egen del også.

Datoen det hele skal kulminere i er altså 7. september 2013. Datoen er mer eller mindre valgt litt tilfeldig, og har ingen spesiell betydning for oss enn så lenge - men den kommer selvsagt til å få det! Jeg har alltid ønsket meg en utendørs vielse (og det blir det - om værgudene er med oss!) og samtidig ikke fryse i hjel. De klassiske bryllupsmånedene juni, juli og august tenkte vi ville bli litt masete med tanke på at "alle" andre også gifter seg da, og dessuten ville mye allerede nå være opptatt for disse månedene av lokaler, vigslere, catering, etc. I tillegg har vi planer om å flytte tilbake til Drammens-distriktet fra Fredrikstad neste sommer, så det er greit å ikke gifte seg midt i flytteprosessen. Dermed pekte september seg ut som en passende måned - det er jo ikke sjeldent da den norske sommeren stopper innom en tur! Erfaringsmessig kom det alltid strålende vær og gode temperaturer og tok over for høljregnet i det sekundet man satte seg på skolebenken etter sommerferien. Så vi satser på at nettopp dette skjer neste år også!

Beslutningen om å gifte oss er på langt nær noen ny tanke. Hvis alt hadde gått etter vår opprinnelige plan, hadde bryllupet stått i slutten av denne måneden - 30. juni. Det var noe vi satte oss fore for drøyt to år siden, men på grunn av Tonys studietur til Namibia, at han ble innkaldt i militæret og ble borte et år og det faktum at lånekassa ikke akkurat gir rom for sparing ved siden av studier, ble det hele lagt på is. Et bryllup koster jo tross alt en del, og det hadde blitt helt umulig økonomisk å få det til. Nå har det jo seg sånn at vi for tiden ikke er så alvorlig mye bedre økonomisk stilt. Jeg er ferdig med studiene og begynner å jobbe nå, mens Tony har ett år igjen. Men vi bor i grunnen veldig billig nå til tross for at vi leier, og med en forhåpentligvis høyere inntekt for min del, detidsjobb ved siden av studiene for Tonys del, null ferie og masse jobbing hele denne sommeren, samt en noe stram oppsatt spareplan er vi ganske sikre på at vi skal komme i mål! Budsjettet vårt beror seg på at vi skal finansiere hele gildet selv - og i og med at dette er noe vi er 110% sikre på og virkelig vil så skal vi klare det! Med jobber innenfor helsevesenet begge to ville vi uansett aldri hatt "penger til overs" på noe senere tidspunkt, så ved mindre vi vinner i Lotto (hvilket jo som kjent forutsetter litt spilling av og til - som vi igjen alltid glemmer) ville ikke dette bryllupet blitt noen realitet. Så derfor; det blir hva man gjør det til. Og vi skal gjøre det stort, minnerikt og jævla bra! 

Vi gleder oss!!!