Ja, nå er det vel kanskje flesteparten som tenker at bryllupsplanlegging er en jenteting. I de fleste tilfellene så er det nok sikker sant også, men jeg ville i hverfall ha et ord med i laget. Lite visste jeg på forhånd hvor vanskelig det skulle vise seg å være.
Med min praktiske hjerne gikk tankene tidlig inn på økonomi. Hvor mye kan vi klare å spare?, hvor mye kan vi tillate oss å bruke?, og til slutt: Hvor mye kommer det egentlig til å koste?. Her var det bare en eneste løsning! Lage et budsjett i Excel, putte inn alle postene og tenke ut hvor mye hver post kunne komme til å koste, og til slutt samkjøre det med en spareplan. Stolt og fornøyd viser jeg oversikten til Cathrine. Viser hvordan regnestykkene løser seg selv bare vi setter tallene i riktige kolonner.
Her er omtrent den responsen jeg følte jeg fikk...
Nå er det kanskje litt overdrevet, det var ikke så ille. Men engasjementet var ikke helt på den samme planeten som jeg var på.
Nå skal det sies at Cathrine er ganske engasjert i bryllupsplanlegginga, dog på andre områder enn meg. Til tross for at vi fortsatt er tidlig i planleggingen så har det allerede gått ut over nattesøvnen til min kjære noen ganger! Tanker som "Hvilke farger skal vi ha i lokalet?", "Hvilke farger skal gå igjen i buketten?" og den største usikkerheten "Hvilken farge blir det på kjolen?" går igjen flere ganger. De fleste gangene jeg spør henne hva hun har tenkt så får jeg iallefall flere svar, og det meste kommer visst ann på hvordan kjolen blir til slutt. Her om dagen så hadde jeg faktisk en liten innvending på fargevalget. Jeg ville ha en bitteliten fargebryting på bordene. Da fikk jeg nok en gang erfare at det ikke skulle bli lett å trumfe gjennom egne ønsker. Dette resulterte i et massivt søk på Google Bilder med eksempler på fargevalget til Cathrine, og tilleggskommentarene: "Ser du hvor fint det her blir?" og "Noe lignende dette er det jeg vil ha!"
Men tilbake til det med samfunnets syn på bryllupsplanlegging. Jeg MÅ bare nevne vårt første møte med de ansvarlige for lokalet. Vi ble møtt av ei kjempe koselig dame som var veldig interessert i hva vi (les: Cathrine) hadde planlagt og hvordan selve bryllupet skulle foregå. Etter omvisningen rundt i lokalet, skulle vi gå igjennom leiekontrakten. Nok en gang kommer noen spørsmål (rettet til Cathrine) som lyder noe lignende slik : "har DU tenkt på ditt..?," "Har DU tenkt igjennom datt..?"
Så det er vel kanskje ikke så vanlig å skulle ha så mye du skulle ha sagt i planlegginga dersom du er mannen?
Nå er det sagt at vi er fortsatt kanske tidlig i planlegginga. Og mange vil sikkert si at det blir bedre etter hvert. Men av dette bildet, så tror jeg nok at det er bare toppen av isfjellet som har dukket opp hittil.
Vi får heller komme tilbake med en liten oppdatering på ansvarsforholdet etter hvert som planlegginga skrider frem.
- Tony (Brudgommen, som faktisk er en del av brudeparet ja)
Herlig innlegg! Morsomt å se litt av alt det som skjer fra mannen sin side. Det er vel bare blitt slik, at damene har litt flere planer og tanker rundt et bryllup. Det er i alle fall sånn det er framstilt i samfunnet. Men håper du får gjennom noen innspill :-)
SvarSlett